Potetens historie: Poteten er en rotfrukt som har vært et veldig nyttig råstoff til matlaging i mange århundrer. Det finnes over 225 ulike potettyper. Poteten har opprinnelse i Sør- Amerika, nærmere bestemt fra Andesfjellene. Poteten har blitt brukt i av urfolk siden 2000 år f. kr., men ble ikke tatt i bruk i Europa før ca. 1550. På begynnelsen av 1800-tallet ble det vanlig å dyrke poteter på norske marker. Poteten har en stor ernæringsmessig rolle for verdens befolkning, ettersom den er mettende og gir folk vitaminer og mineraler. For Amerika og Europa er poteten i dag en av de viktigste grønnsakene som blir dyrket.
Opptak av poteter: Potetene i Norge blir som oftest tatt opp i perioden mellom juni og oktober. Det kommer an på når poteten ble plantet i jorda. Poteten er ferdig og klar til å bli tatt opp ca. to uker etter at blomsten på potetplanten er utsprunget. Potetene i Norge blir produsert over den sørlige delen av landet, spesielt i Østfold og Vestfold, hvor det blir solgt poteter til utlandet. Mens vi produserer poteter i Norge, er det alt for få som produserer det, og derfor er mye av potetene i Norge Importert fra andre land som Kina, Russland eller USA
Opbevaring: en potet skal opbevares i et lukket og luftfylt rom med temperaturen mellom 4-6 Grader Celsius, for å forhindre at de gror røtter hvis de blir for varme, eller skal bli svarte, og gir en ekkel søtsmak, hvis det blir for kaldt.
Hvilke typer poteter har vi? Det finnes mange forskjellige poteter, i alle slags farger og fasonger. Vi skiller potettypene i fire hovedgrupper: -Tidlig poteter -Halvtidlige poteter -Seine poteter -Spesialpoteter
Tidlige poteter: Disse potetene blir tatt opp i juni, juli og august. De tåler ikke å bli lagret over lengre tid, men de har et tynt skall som er godt å spise. Eksempler på tidlige poteter er Rutt, Snøgg og Ostra. Dette er poteter som har høyt tørrstoffsinnhold, og de bør kokes og serveres med skallet på.
Halvtidlige poteter: Potetene blir tatt opp på sensommeren. Eksempler på halvtidlige poteter er Troll, Leila og Peik. Disse sortene egner seg godt til pure i gratenger, til supper og gryteretter, til koking og bakt potet. Peik er et unntak ved at den egner seg best til pommes frites og som potetmel.
Seine poteter: Seine poteter blir tatt opp om høsten, og dette er poteter som tåler lagring over lengre tid. Det er disse potetene som ”sikrer” potetforsyningene om vinteren. Smaken på dem er fyldig, på grunn av den lange utviklingstiden i jorda. Eksempler på seine poteter er Beate, Kerrs Pink, Pimpernell og Ottar. De kan brukes i lapskaus, supper og gryteretter.
Spesial poteter: Spesialpoteter eller delikatessepoteter som de også blir kalt blir mye brukt til tradisjonsmat som for eksempel raket fisk og pinnekjøtt. Disse potetene blir dyrket i et tørt innenlandsklima, noe som gjør at de blir små. Disse potetene har også et høyt tørrstoffinnhold og bør derfor kokes med skallet på. Eksempler på spesialpoteter er Mandelpotet og Ringerrikspoteter.
Næringsinnhold i poteter: Poteter er en næringsrik råvare, mesteparten av poteten består av karbohydrater. Men de inneholder også protein og mineraler som kalsium, kalium og jern. Poteter er og en god kilde til B og C vitaminer. I Næringsverdi skulle 100 gram potet inneholde:
Energi 307 kJ (72 kcal)
Vann 75 g
Protein 1,9 g
Karbohydrater 15,2 g
Fett 0,1 g
Kostfiber 1,6 g
Kalium 468 mg
C-vitamin 11 mg
Bruksområder: Poteten kan kokes, stekes, bakes og frityrstekes. Man kan lage potetstappe, komler, supper, pommes frites, chips, Annapotet og potetsalat av poteter. Ettersom poteten har liten smak, må man tilsette krydder for å få smak på dem.
Poteten er en rotfrukt som har vært et veldig nyttig råstoff til matlaging i mange århundrer. Det finnes over 225 ulike potettyper.
Poteten har opprinnelse i Sør- Amerika, nærmere bestemt fra Andesfjellene. Poteten har blitt brukt i av urfolk siden 2000 år f. kr., men ble ikke tatt i bruk i Europa før ca. 1550. På begynnelsen av 1800-tallet ble det vanlig å dyrke poteter på norske marker.
Poteten har en stor ernæringsmessig rolle for verdens befolkning, ettersom den er mettende og gir folk vitaminer og mineraler. For Amerika og Europa er poteten i dag en av de viktigste grønnsakene som blir dyrket.
Opptak av poteter:
Potetene i Norge blir som oftest tatt opp i perioden mellom juni og oktober. Det kommer an på når poteten ble plantet i jorda. Poteten er ferdig og klar til å bli tatt opp ca. to uker etter at blomsten på potetplanten er utsprunget.
Potetene i Norge blir produsert over den sørlige delen av landet, spesielt i Østfold og Vestfold, hvor det blir solgt poteter til utlandet.
Mens vi produserer poteter i Norge, er det alt for få som produserer det, og derfor er mye av potetene i Norge Importert fra andre land som Kina, Russland eller USA
Opbevaring:
en potet skal opbevares i et lukket og luftfylt rom med temperaturen mellom 4-6 Grader Celsius, for å forhindre at de gror røtter hvis de blir for varme, eller skal bli svarte, og gir en ekkel søtsmak, hvis det blir for kaldt.
Hvilke typer poteter har vi?
Det finnes mange forskjellige poteter, i alle slags farger og fasonger. Vi skiller potettypene i fire hovedgrupper:
-Tidlig poteter
-Halvtidlige poteter
-Seine poteter
-Spesialpoteter
Tidlige poteter:
Disse potetene blir tatt opp i juni, juli og august. De tåler ikke å bli lagret over lengre tid, men de har et tynt skall som er godt å spise. Eksempler på tidlige poteter er Rutt, Snøgg og Ostra. Dette er poteter som har høyt tørrstoffsinnhold, og de bør kokes og serveres med skallet på.
Halvtidlige poteter:
Potetene blir tatt opp på sensommeren. Eksempler på halvtidlige poteter er Troll, Leila og Peik. Disse sortene egner seg godt til pure i gratenger, til supper og gryteretter, til koking og bakt potet. Peik er et unntak ved at den egner seg best til pommes frites og som potetmel.
Seine poteter:
Seine poteter blir tatt opp om høsten, og dette er poteter som tåler lagring over lengre tid. Det er disse potetene som ”sikrer” potetforsyningene om vinteren. Smaken på dem er fyldig, på grunn av den lange utviklingstiden i jorda. Eksempler på seine poteter er Beate, Kerrs Pink, Pimpernell og Ottar. De kan brukes i lapskaus, supper og gryteretter.
Spesial poteter:
Spesialpoteter eller delikatessepoteter som de også blir kalt blir mye brukt til tradisjonsmat som for eksempel raket fisk og pinnekjøtt. Disse potetene blir dyrket i et tørt innenlandsklima, noe som gjør at de blir små. Disse potetene har også et høyt tørrstoffinnhold og bør derfor kokes med skallet på. Eksempler på spesialpoteter er Mandelpotet og Ringerrikspoteter.
Næringsinnhold i poteter:
Poteter er en næringsrik råvare, mesteparten av poteten består av karbohydrater. Men de inneholder også protein og mineraler som kalsium, kalium og jern. Poteter er og en god kilde til B og C vitaminer.
I Næringsverdi skulle 100 gram potet inneholde:
Bruksområder:Energi 307 kJ (72 kcal)
Vann 75 g
Protein 1,9 g
Karbohydrater 15,2 g
Fett 0,1 g
Kostfiber 1,6 g
Kalium 468 mg
C-vitamin 11 mg
Poteten kan kokes, stekes, bakes og frityrstekes. Man kan lage potetstappe, komler, supper, pommes frites, chips, Annapotet og potetsalat av poteter. Ettersom poteten har liten smak, må man tilsette krydder for å få smak på dem.
Oppskrifter:
Persillepotet